Sant eller usant?
Myter om lavenergiglass
Det finnes en rekke myter om lavenergiglass både blant vanlige folk og fagfolk. Her skal vi nevne noen av dem:
Lav-energiglass gjør at du får dugg på glasset utvendig
Denne påstanden er delvis korrekt, men kan enkelt løses ved valg av antidugglass i stedet for ordinært glass - om en er opptatt av dugg om morgenen under gitte klimatiske omstendigheter.
Årsaken til duggen kan sammenlignes med varmekabler i oppkjørselen. Dersom du har dette og de er påslått hele året, så damper også regnvannet som kommer fort bort. Du får da en tørr og fin oppkjørsel, i motsetning til naboens oppkjørsel som ikke har varmekabler og derfor er våt litt lenger.
Det samme gjelder med vindu, men da ikke i forhold til regnvann men i forhold til dugget som noen få ganger i løpet av et år kan legge seg om natten. Det legger seg da også på vinduene. Et dårlig isolert vindu vil fungere som varmekabler i oppkjørselen og dampe fukten bort, mens et godt isolert glass ikke "sløser" bort energi på denne måten. Når sola har stått opp forsvinner denne duggen av seg selv.
​
Det samme prinsippet gjelder for øvrig for dårlig isolering av tak. De som har dårlig isolering, får fortere tørre tak enn de med god isolering.
​
Vi skrev at påstanden er delvis feil, for en kan velge anti-dugg glass om en er opptatt av at det ikke skal være dugg. Kostnaden ved dette vil være tilnærmet den samme som ved kjøp av ordinært glass. Problemet er dessuten mindre med tre-lags glass, enn med godt isolert to-lags glass (med 18 mm spacer og isolasjonsverdi ca. 1,0).
​
Dugg på glass utvendig er et godt tegn. Det viser at boligeieren er opptatt av å ikke sløse energi. Det er ikke tilstrekkelig med kraft i årene fremover til at alle kan ha oppvarmet oppkjørsel eller vindu ut fra behagelighetenes skyld.
Lav-energiglass gjør boligen for tett?
Denne påstanden er feil. Varmegjennomgang er ikke det samme som gjennomtrekk av luft. Varmetetthet er derfor ikke det samme som lufttetthet.
​
En bolig blir derfor ikke mer "tett" fordi glasset har god isolasjonsverdi. Alle glass, også de som har dårlig isolasjonsverdi, er tette for luftgjennomgang så lenge de ikke er knust.
Lekker rundt karmene uansett?
Når en bytter glassene, så tar en også bort de utvendige listene rundt vinduene og sjekker at det er tett. Dersom det er lekkasje, så tetter en denne med isolasjon og bygningsteip. Denne delen av jobben er enkel og tar bare noen minutter.
Moderne to-lags energiglass er nesten like godt som tre-lags glass?
Denne påstanden er feil. Et 48 millimeter tre-lags glass med 18 mm "spacer" fylt med argongass, har mer enn dobbelt så god isolasjonseffekt som det optimale to-lags energilasset som er mulig å produsere (og som har 18 mm spacer og er 26 mm tykt). Førstnevnte har en U-verdi på 0,48 mens sistnevnte har U-verdi over 1,0.
Tre-lags glass er tre-lags glass
Denne påstanden er feil. Isolasjonsevnen avhenger av hvor mange millimeter argon-lommer det er mellom glasslagene. Disse varierer mellom 10 og 18 millimeter, hvor 18 millimeter gir maksimal isolasjonseffekt.
​
Et tre-lags glass med 18 mm gasslommer ("spacer") gir U-verdi på 0,48 og glasspakken blir 48 mm tykk (selve glassene er 4 mm tykke). Dersom gasslommen mellom glassene bare er 10 mm, så blir U-verdien ca. 1,0, dvs. dobbelt så dårlig isoleringsevne. Tykkelsen på glasspakken blir da 3 x 4 = 12 mm + 10 + 10 = 32 mm. Det tilsvarer et godt to-lags glass med 18 mm "spacer", og som bare bygger 26 mm
Bare dersom en benytter 48 mm glasspakke vil vinduskonstruksjonen som også består av karm/ramme (kuldebro) kunne oppnå dagens standard u-verdi 0,8. F.eks. en 36 mm glasspakke vil ikke kunne kvalifisere til dette (i referansestørrelse som benyttes for slike målinger).
​
Eldre trelags-glass fra før 1990 har i de fleste tilfeller heller ikke energibelegg. Det gjør at U-verdien blir svært dårlig sammenlignet med et moderne trelags-glass.
En ny karm isolerer bedre enn en gammel
Påstanden er feil. Vi har latt Sintef beregne dette for oss på vår løsning, på eldre trekarmer fra 80-tallet. De viser at karmene og rammene som benyttes i dag, har tilnærmet identisk isoleringsevnen. Tre er tre og det ikke noen vesentlig forskjell i isoleringsevne på dagens moderne trekarmer slik de er bygd opp, og de som ble produsert for 50 år siden. Når du bytter pakningen mellom karm og ramme, så får du derfor en tilnærmet identisk isolasjonseffekt i en gammel karm som det du gjør i en ny. I tillegg legger vi kledning på eldre karmer, med 10 mm isolerende lag stillestående luft som gjør at karm/ramme blir bedre isolert enn et nytt vindu uten kledning.
Gamle karmer tåler ikke vekta av tre-lagsglass
Når du setter inn trelagsglass, så øker vekta på glasspakken fordi det er en ekstra glassplate. Norske vinduer produsert fra 1960 er imidlertid robuste og tåler denne vektøkningen uten problem. En av grunnene til dette er at glassene "låses" fast ved presslisten samt sikkerhetslim, og det gjør konstruksjonen hel og fast.
​
Hengsler til gamle vinduer er konstruert for å tåle flere ganger tyngda til to lags glass, og det er samme hengsler som benyttes til tre-lags glass (tre-lags glass ble også benyttet på1980-tallet). Husk at vindusprodusentene benytter de samme hengslene og beslagene både på store og små vinduer.
En gammel karm lekker luft
Dette er både riktig og galt. En gammel vindusramme kan riktignok i noen få tilfeller lekke luft. Det skyldes i så fall at det oppstår en liten sprekk innvendig i falsen, der horisontal og vertikal rammedel møtes, dvs. i hjørnet der sammenføyningen er. Dette er imidlertid helt uproblematisk og tettes alltid av ny lim som legges over når det settes inn nytt glass. Dette limet legges alltid og fungerer som innbruddssikring. Dette ble fast tradisjon hos produsentene etter at Skrik ble stjålet ved at listene bare ble fjernet og glasset kunne tas rett ut. Luftlekkasjer må imidlertid ikke sammenblandes med kulderas, som er kuldestråling som oppleves når det er kald vind mot dårlig isolerte glass. Dette er den vanligste formen for "luftlekkasjer".
Gamle karmer er råtne
Dette er feil påstand. Karmer og rammer produsert fra 1960 er laget av enten kjerneved eller impregnert materiale. En undersøkelse fra Sintef viser at det er sjelden forekomst av råte på disse karmene eller rammene. Dette i motsetning til vannbordet som ligger nedenfor og som er uavhengig av selve vinduskarmen. Dette vannbordet kan enkelt byttes og har ikke noe med selve vinduskarmen å gjøre. Dersom det i et gitt tilfelle forekommer råteskade på selve karmen, vil denne vanligvis være i bunnen av karmen eller rammen. Slik råteskade kan utbedres lokalt med innsetting av tremateriale som limes med harpix, for deretter at aluminiumskledning monteres utenpå. Dette vil være et mye enklere, billigere og mer miljøvennlig tiltak enn å bytte ut hele vinduet.
Det er penere med et nytt vindu
Påstanden er subjektiv og vi mener den er feil. Det er for de fleste ikke mulig å se forskjell på et nytt vindu og et gammelt, om du bytter ut glassene til lav-energiglass og benytter list-løsningen vår.
Dersom du ønsker aluminiumskledning i stedet for å male/vedlikeholde utvendig slik en må gjøre med trematerialer, så ser faktisk vinduet tilnærmet identisk ut sett utenfra som et helt nytt aluminiumskledd vindu som du kjøper i butikk i dag. Innenfra må det naturligvis males over om du ønsker "refresh" av farge på ramme/karm.